Hvordan kan riktig diett hjelpe ved nyresykdom?

Det blir stadig tydeligere at det er en sammenheng mellom tarmhelse og nyresykdom. “gut-kidney axis.”

Nyresykdom kan forårsake endringer i tarmfloraen – dysbiose – med reduserte nivåer av gode bakterier og økte nivåer av ugunstige bakterier. Dette fører til at tarmen produserer uremiske toksiner som kan øke skaden på nyrene, noe som igjen kan påvirke tarmen gjennom økt dysbiose og betennelse i tarmen.

En balansert tarmflora eller mikrobiom bidrar til å holde tarmen sunn og fungerende.

Kronisk nyresykdom kan forårsake ubalanse i tarmfloraen, kjent som dysbiose. Ugunstige mikroorganismer formerer seg, mens gunstige mikroorganismer blir færre. Dette kan føre til ubalanse i metabolske prosesser, hjerte- og karsykdommer, nedsatt tarmbarrierefunksjon, systemisk betennelse og økte nivåer av uremiske toksiner, som kan akselerere forverringen av nyrefunksjonen.

Hos en frisk katt er cellene som danner tarmslimhinnen tett forbundet med hverandre ved hjelp av såkalte tight junctions, som lar vann og næringsstoffer passere gjennom samtidig som de blokkerer skadelige stoffer.

Dysbiose i tarmen kan føre til betennelse med skader på tight junctions som gjør tarmbarrieren gjennomtrengelig – kjent som «lekk tarm».  Når dette skjer, kan bakterier, allergener og toksiner passere inn i blodet og forårsake utvikling og progresjon av andre sykdommer, for eksempel nyresykdom.

Uremiske toksiner spiller en viktig rolle i utviklingen av nyresykdom. Toksinene akkumuleres i blodet på grunn av nedsatt nyrefunksjon, men også gjennom økt produksjon på grunn av dysbiose i tarmen og nedsatt proteinnedbrytning. Resultatet er ytterligere skade på nyrene og nedsatt nyrefunksjon.

Både mengden og kvaliteten på protein er viktig for katter med nyresykdom. Nyrene filtrerer ut avfallsstoffer fra nedbrutt protein, så å redusere mengden protein katten din spiser betyr mindre arbeid for nyrene. Det minimerer også mengden ufordøyd protein i tarmen, noe som igjen reduserer produksjonen av skadelige uremiske toksiner som forårsaker ytterligere nyreskader.

En mindre mengde protein betyr at proteinet i nyrefôr må være av svært høy kvalitet og inneholde riktig balanse av aminosyrer, må det også være lett fordøyelig slik at aminosyrene kan absorberes i tarmen.

Hydrolyserte proteiner med et godt aminosyreprofil er et godt alternativ da disse er blitt nedbrutt, eller «fordøyd», til mindre biter ved hjelp av en prosess som kalles hydrolyse. Dette gir et lettfordøyelig protein som inneholder alle essensielle aminosyrer katten din trenger, og som bidrar til å opprettholde muskelmassen.

Høye nivåer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA kan fremme nyresundheten, og studier viser at katter med nyreproblemer som får fôr rik på EPA og DHA, lever lenger. Disse fettsyrene bidrar til å redusere betennelse og oksidativt stress, senke blodtrykket og proteinuri, bremse nyreskader og fibrose, samt fremme tarmhelsen og immunforsvaret.

Kilden til omega-3 er viktig. Bare EPA og DHA, som finnes i fisk, fremmer nyrefunksjonen. Omega-3-fettsyren ALA fra plantekilder gir bare en minimal mengde EPA og DHA.

Både mengden og kvaliteten på protein er viktig for katter med nyresykdom. Nyrene filtrerer ut avfallsstoffer fra nedbrutt protein, så å redusere mengden protein katten din spiser betyr mindre arbeid for nyrene. Det minimerer også mengden ufordøyd protein i tarmen, noe som igjen reduserer produksjonen av skadelige uremiske toksiner som forårsaker ytterligere nyreskade.

Katter med nyresykdom har større problemer med å skille ut fosfor, og for mye fosfor forårsaker ytterligere nyreskader. Nyrefôr har derfor et begrenset fosforinnhold, og det reduserte proteininnholdet i nyrefôr bidrar også til å begrense fosforinnholdet.

Katter med nyresykdom kan ikke regulere salt- og væskebalansen så godt som de burde, så nyrefôr har kontrollerte nivåer av natrium, noe som også kan bidra til å redusere risikoen for høyt blodtrykk.